Kursen er staket ut. Soukene er første stopp. Området ligger rett nord for Djemaa el Fna og er inndelt i seksjoner med hver sin spesialitet. På kartet ser det jo ganske greit ut. Nærmest Djemaa el Fna er soukene for cd, egg, smykker og krydder. Videre går det slag i slag med antikviteter, håndverk, klær, urter, lær, ull, keramikk og tepper. Vi peiler oss inn på en av de to hovedgatene inn i soukområdet, Rue Semarine (den andre er Rue Mouassine). So far so good. Gaten er smal, men ikke sååå smal. Det er til og med et slags tak her som gir deilig skygge fra den brennhete sola.
Vi følger hovedgaten et stykke, men plutselig har vi “tatt av” og da er det gjort. Kart er én ting. Virkeligheten en litt annen. I alle fall for fire damer uten innebygd kompass. Her er det bare å gå – kikke – gå – kikke og satse på at du før eller senere finner veien ut igjen.
- Oy, den lampa var stilig! Se her, Ann Toril, hva tror du? Men, dama er borte. Jeg leter. – Puh! Der er du. Se her! Var ikke den fin? Simultankapasiteten blir satt på prøve når vi skal se på alt som er til salgs, iaktta menneskene, ta bilder uten å være påtrengende, lete etter hverandre og passe på verdisakene våre – alt på en gang. En opplevelse i seg selv.
Livet i souken er intenst, levende og fargerikt. I og med at produktene er de samme i hver bod innen hvert område, sier det seg selv at det er selgeren det kommer an på. De er derfor ganske så frampå. En kar prøver seg på varianten med å fortelle oss at vi er vakre som gaseller og ymse filmstjerner og han må til og med stryke oss litt på armen. Uten at det hjalp på salget hans.
Vi bestemmer oss for å dra til Ensemble Artisanal, håndverkssenteret i Avenue Mohammed V, litt vest for Djemaa el Fna. Der har vi blitt fortalt at det er faste priser og ingen pågående selgere. Senteret er statlig og de som selger sine produkter der skal være de beste på sitt felt. Prisene er litt høyere enn i souken, men likevel veldig billig for oss nordmenn.
Etter flere timer i souken, er det godt å komme til et sted hvor man kan gå rundt og kikke uten å bli overfalt av butikkansatte. Her finner du alle de tradisjonelle produktene. Babouchene (tøffelskoene), lykter og lamper, skinnprodukter, tepper, kurvprodukter, ullprodukter, smykker, kunst og møbler for å nevne noe. Senteret er lite og oversiktlig, så det er ingen fare for at vi skal miste hverandre.
Og hva ble så beholdningen? Jo, gule babouche-tøfler måtte jeg bare ha. Lamper, smykker og litt lokal kunst ble det også, men det jeg husker best er egentlig møtet med gutten som tovet ull 12-13 timer hver dag. Luer, tøfler og tepper. Stolt fortalte han meg at far, bestefar og oldefar også hadde tovet ullprodukter og nå var det altså hans tur til å føre familietradisjonene videre. Sittende på gulvet, smilende med såpen skummende over tøffelen som han bruker en hel dag på å tove. Et par tøfler koster ikke mye. Allikevel smiler han. Yrkesstolthet kalles det.
Shoppingkonklusjon så langt: Dra til Ensemble Artisanal og gjør unna handelen i ro og mak. Slå gjerne av en prat med håndverkerne. Når du er “ferdig handlet” kan du senere ta turen tilbake til souken og bare inhalere atmosfæren uten å være stresset på at du MÅ få kjøpt noe før du drar hjem. Nå kan du konsentrere deg om stedet og menneskene. Det ender ganske sikkert med at du kommer til å handle mer, mye mer. Glem ikke å prute.