Grottetur og barraquito made my day

Berit hadde lest i programmet at dagens tur gikk til VINgrotten. Det blir jo stas, tenkte hun. Når hun så oppdager at hun har lest litt for kjapt og at turen går til VINDgrotten, ikke VINgrotten, ser jeg et aldri så lite drag av skuffelse i øynene hennes. Men en Barraquito og en grotteguide som stiller i klasse med Knut Jørgen Røed Ødegård hva gjelder entusiasme, redder dagen for Berit.

Cueva del Vinto, Vindgrotten, er altså dagens mål. Vi kjører vestover en halvtimes tid til vi kommer til Icod de Los Vinos. Der tar vi av og kjører oppover. Og da mener jeg OPPOVER. Riperbakken i Hønefoss kan bare gå og legge seg. Tanken går til Vikersundbakken. Ok, kanskje litt overdrevet. Men det er så bratt her at faren er stor for å velte når du krysser gaten dersom du ikke lener deg 30 grader retning oppover. Når vi får høre at de lokale setter utfor bakkene her på trebrett under vinfestivalen i november, tenker vi: «galskapen lenge leve».

Første stopp er den lille tavernaen utenfor infosenteret til Vindgrotten. Her anbefaler Kerstin, vår TEMA-guide, oss å teste ut den lokale kaffedrikken «Barraquito». Nyyydelig. Drikken, bestående av kaffe, appelsinlikør, kondensert melk og en liten bit av et sitronskall, smaker himmelsk – intet mindre.

For vel hundre år siden «oppdaget» en gammel dame og hennes geiter Vindgrotten. Hun ramlet nedi, overlevde og ble funnet. Slik har det seg at vi i dag kan besøke verdens største underjordiske labyrint av lavakanaler.

Dragan, vår entusiastiske og svært kunnskapsrike grotteguide, tar oss med på en times reise i lavaens verden. Først teoretisk, deretter med besøk i grotten. Utstyrt med mer eller mindre kledelige hjelmer og hodelykt er vi klare til å innta grotten. Jeg har vært i en del grotter tidligere, men ingen så spennende som denne. Det hjelper nok at Dragan er en dyktig pedagog og en aldri så liten skøyer, men det er virkelig interessant å se hva lavaen har designet og som befinner seg under føttene våre.

Når vi på slutten av turen slukker alle lyktene og vi omgis av et totalt mørke, da får jeg en opplevelse av hvordan det må være å være blind. Tanken går til den blinde damen i «Ingen grenser» på NRK som spant opp Snøhetta som en fjellgeit. Hvordan er det mulig? Vi fikk puls i 200 når Dragan lurte oss til å tro at vi skulle gå noen meter med slukket lys.

Er du på Tenerife så ta turen til Vindgrotten. Snart starter de også opp med «adrenalinturer» hver søndag. Hva nå det måtte være. Og du – glem ikke Barraquitoen!