Små landsbyer i ulendt terreng. Møter med lokalbefolkningen
og inntak av lokale spesialiteter på tradisjonsrike og uformelle spisesteder.
Bedre opplevelser finnes ikke.

Det var dette damene fra Valdres var på leting etter i dag
når vi hadde en dag til fri disposisjon.

Og vi fant – vi fant!

Dagen starter med busstur til Santa Cruz. Deretter går turen
videre med buss inn på Anaga-halvøya retning Almáciga og Taganana. To små
landsbyer på nord-vest kysten av Tenerife.

Og FOR en busstur!

Det går oppover, oppover, oppover. Hårnålssvinger i hopetall. Stuuuuupbratte

skråninger gliser mot oss der vi sitter måpende i bussen og utstøter små klynk.
Det strømmer ut setninger som ikke egner seg på trykk…

Det hele kulminerer når vi når toppen.

Busstur på Besseggen – rett og slett!

Deretter bikker det utfor, retning kysten.

Langt der nede ser vi små, hvite hus slengt inn mot fjellveggen og bølger som
slår hissig inn mot land.

Vel nede og fremme i Almáciga sender vi varme tanker til
sjåføren som tok oss trygt frem.

Vi trasker rund i landsbyen. Følger etter en lokal dame i
håp om at hun skal føre oss til et spisested. Men hun skulle visst hjem. Vi
snur.

Berit med Almaciga i bakgrunnen

Berit ved Roque de las Bodegas - mellom Almaciga og Taganana

Vi skjønner til slutt at matservering kan vi se langt etter i denne landsbyen.
Dermed rusler vi tilbake 500 meter til Roque de la Bodegas nede ved stranden
hvor vi så fire, fem restauranter når vi passerte med bussen. Vi velger Casa
Africa. Og vi angrer IKKE.

Dette er perfekt – intet mindre.

Berit nyter tradisjonsrik mat på Casa Africa

Nam Nam...

Blå og hvitrutede duker. Santi, kelneren som ser ut som en
værbitt sjømann skøyer med oss mens han smilende forklarer menyen på spansk.
Africa, ja – hun heter faktisk det, den gamle damen som har drevet restauranten
i et titalls år. Opprinnelig var den for sjømenn. Hun vagger rundt i lokalet i sin
omfangsrike kropp og har full kontroll over sine tallrike ansatte. Gamle,
værbitte menn nipper til vin servert i melkeglass. Dette er ekte and I love it!

Verdens hyggeligste kelner, Santi, og Mama Twiga

Husets spesialitet er blekksprut. Vi slår til. Etter få
minutter gafler vi innpå den beste blekkspruten ever. Salte, herlige
kanaripoteter dyppes i en himmelsk oljedipp. Til slutt kommer en grillet fisk
type ukjent, og for første gang spiser jeg skinnet på en fisk. Husets vin slår
følge gjennom hele måltidet, og da spiller det ingen rolle at regnet plasker
ned utenfor dette funnet av en restaurant. Måltidet avsluttes med to…eller var
det tre…barraquitas tilberedt av Africas kyndige hånd.

Tidenes beste blekksprut

A REAL GEM du bare MÅ få med deg når du er på Tenerife.

Øre av metthet og veldig fornøyde tar vi bussen de få kilometerne
til Taganana. Her er det lett å finne roen. Stupbratte fjell og et frådende
hav. Det er ingen overdrivelse å kalle det for dramatiske omgivelser. Stillhet
ispedd fuglekvitter. Fornøyde vandreturister som smilende slentrer gjennom de
trange gatene. Her er det godt å være.

Matgilde

Vi skulle kanskje ikke ha takket ja til tilbudet om ost ved
siden av den hjemmelagede rosévinen på den lokale baren. Det viser seg at til
osten kommer enda flere poteter…

Takk du lille pusekatt som hjelper overmette oss med å spise opp maten.

Usannsynlig mette sleper vi oss inn på bussen som tar oss
tilbake til Santa Cruz. Igjen får vi en spektakulær og uforglemmelig bussreise
tilbake samme vei som vi kom fra.

A perfect day!

Blomst i Taganana

FAKTA:

Buss 102 eller 103 fra Puerto de la Cruz til Santa Cruz
Buss 246 fra Santa Cruz til Almáciga / Taganana