Den eldre mannen jeg møtte i Edfu-tempelet

Det er mannen i den bitte lille dagligvaresjappa på hjørnet som nysgjerrig spør oss om hvem vi er og hva vi synes om landet hans. Han vil så gjerne at vi skal like det. Så er det Ahmed på båten som stolt forteller at i dag ble han pappa til lille Hela, og båtens andre Ahmed som like stolt viser frem et bilde av sin lille ettåring.

Ahmed på Nile Empress

Hestekusken som takket for oppgjøret vi ga han etter turen, men som lurte på om ikke Suzy, hesten hans, skulle få litt driks…

Hestekusken som lurte på driks til hesten sin

Nubieren, Mohammed, som tar oss med på tur i den nubiske landsbyen sin. Han er stolt som en hane av folket sitt og av landsbyen sin. Så er det han i krydderbutikken som mikser oljer, te og krydder til oss, og ler så han rister når han forteller om kompisen som spiste en solid bit av en tørket krokodillepenis og havnet hos legen….gjett hvorfor…Når vi senere passerer butikken hans igjen gir han meg en pimpstein.

Nubieren Mohammed som er så stolt av landsbyen og folket sitt

Det er alle selgerne som er spinnville og som ikke har skjønt at for å selge til oss europeere kan de ikke overfalle oss med varene sine. Vær bestemt om du ikke vil handle, men hiss deg ikke opp eller irriter deg, for “this is Africa”.

Det er møtene med alle barna. De som selger ett eller annet, de som tigger, eller de som bare leker i gaten. Alle med store brune øyne som har en tendens til å gjøre denne dama litt vel blaut. Det er klemmene jeg får og hendene jeg trykker.

En liten jente vi møtte i den nubiske landsbyen

Møtene med kristne og muslimer som alle har sine historier å fortelle. Han som tjener 300 kroner i måneden, men jobber 15 timer om dagen. Han må bo med kone og barn hos foreldrene sine, men allikevel er han blid som en sol og hjelpsomheten selv. Han er jo en av de heldige som tross alt har en jobb å gå til. De har et felles ønske, muslimene og de kristne jeg har møtt: Ønsket om et demokratisk og fredelig Egypt. De håper revolusjonen i februar og det kommende valget i november blir et langt skritt i riktig retning.

De jeg har snakket med hevder at konflikten mellom kristne og muslimer er sterkt overdrevet gjennom media. Det er noen ekstremister på begge sider som ødelegger for oss alle. I virkeligheten er vi venner og kolleger uavhengig av religion her i øvre (sør) Egypt, forteller de meg. Så da velger jeg å tro dem, for det er ingenting av det vi har sett eller opplevd som skulle tilsi noe annet.

For ikke å glemme den noe pussige kelneren på Winter Palace i Luxor, det ærverdige hotellet hvor Agatha Christie skrev “Døden på Nilen”. Han forteller oss plutselig at han drømmer om en annen dame enn sin kone, nemlig Fatima, og må derfor ligge på eget soverom. Han er redd kona skal drepe han. Og så skoggerler han.

Det siste Emad, vår eminente lokalguide, sier til oss før vi forlater Nilen er: -For seks måneder siden hadde jeg ikke jobb (fordi turistene forsvant etter revolusjonen i februar), men det har jeg nå – takket være dere. Millioner av mennesker trenger dere i Egypt, “so don’t forget us, Mama Twiga”, avslutter han smilende, henvendt til meg.

Nei, Emad, jeg kommer ikke til å glemme verken deg, Nilen eller Egypt. Jeg håper mange tar turen til dette fantastiske landet og da spesielt til Nilen. Det er nemlig der du treffer det ekte Egypt og de trenger sårt ditt besøk. God tur!

Amons tempel i Karnak

To dager – fire templer.  Det er rett og slett vanskelig å ta inn over seg alle inntrykkene. Kjenner jeg trenger litt tid. Det er så stort, så imponerende. Uvirkelig og ikke minst uforståelig. Det er ikke til å fatte at noe så stort og avansert ble bygd for flere tusen år siden. Operahuset hjemme og i Sydney blir ikke like imponerende etter dette…

Karnak-tempelet

Kleopatra poserer i Karnak

Det er så uendelig mye symbolikk. Så mye historie. Vegger, søyler og tak er dekorert med relieffer og hieroglyfer. Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å være egyptolog slik som Tine, vår eminente TEMA-guide. Hun leser relieffer og hieroglyfer like radig som jeg leser Stieg Larsson.

Tine leser hieroglyfer like radig som jeg leser Stieg Larson...

Mye lesestoff her i Karnak, Kjell Magne

Maren, turens yngste, har funnet seg en kompis på samme alder - nemlig Tutankhamon i Luxor-tempelet :-)

Karnak-tempelet er nok det mest imponerende. Igangsatt, utbygd og endret av et titalls faraoer. Det er dedikert til Amon, guden over alle guder. Med en slik tittel så er det klart at du vil ha det romslig i heimen og for eksempel ha 134 søyler hvor diameteren tilsvarer seks voksne personer med utstrakte armer. 80.000 arbeidere lar seg også høre…

Kjell Magne lar seg imponere av de 134 gedigne søylene i Karnak

Luxor tempelet. Også det stort og imponerende, selv om størrelsen er langt mindre enn Karnak, “naboen” tre kilometer unna. Så er turen kommet til Edfu, guden Horus’ tempel. Etter perfekt konservering et par tusen år nedgravd i sand, kan tempelet skilte med tittelen “Egypts best bevarte tempel”. Siste tempelstopp er Kom Ombo. Ikke så stort, men akk for en beliggenhet der på høydedraget like over Nilen.

Kjell Magne foran Kom Ombo-tempelet

Kom Ombo

Og for å fordøye sterke inntrykk anbefales sheesa…(vannpipe). Ja, dere som kjenner meg leste riktig. Anti-røyke-Wenche tok seg en blås i Kom Ombo, så da forstår dere nok at det ikke var en helt vanlig dag…

For å fordøye sterke inntrykk anbefales noen skikkelige magadrag av vannpipa.

Ja, ja - skal ha for at jeg prøvde...

Jeg vet at det jeg har sett disse dagene og de historiene Tine så levende har fortalt oss, har gitt meg minner som aldri vil viskes ut. Og når jeg senere lurer på om jeg har drømt, så har jeg hundrevis av bevis i kameraet mitt. Det er virkelig sant – jeg har vært her!