Den eldre mannen jeg møtte i Edfu-tempelet

Det er mannen i den bitte lille dagligvaresjappa på hjørnet som nysgjerrig spør oss om hvem vi er og hva vi synes om landet hans. Han vil så gjerne at vi skal like det. Så er det Ahmed på båten som stolt forteller at i dag ble han pappa til lille Hela, og båtens andre Ahmed som like stolt viser frem et bilde av sin lille ettåring.

Ahmed på Nile Empress

Hestekusken som takket for oppgjøret vi ga han etter turen, men som lurte på om ikke Suzy, hesten hans, skulle få litt driks…

Hestekusken som lurte på driks til hesten sin

Nubieren, Mohammed, som tar oss med på tur i den nubiske landsbyen sin. Han er stolt som en hane av folket sitt og av landsbyen sin. Så er det han i krydderbutikken som mikser oljer, te og krydder til oss, og ler så han rister når han forteller om kompisen som spiste en solid bit av en tørket krokodillepenis og havnet hos legen….gjett hvorfor…Når vi senere passerer butikken hans igjen gir han meg en pimpstein.

Nubieren Mohammed som er så stolt av landsbyen og folket sitt

Det er alle selgerne som er spinnville og som ikke har skjønt at for å selge til oss europeere kan de ikke overfalle oss med varene sine. Vær bestemt om du ikke vil handle, men hiss deg ikke opp eller irriter deg, for “this is Africa”.

Det er møtene med alle barna. De som selger ett eller annet, de som tigger, eller de som bare leker i gaten. Alle med store brune øyne som har en tendens til å gjøre denne dama litt vel blaut. Det er klemmene jeg får og hendene jeg trykker.

En liten jente vi møtte i den nubiske landsbyen

Møtene med kristne og muslimer som alle har sine historier å fortelle. Han som tjener 300 kroner i måneden, men jobber 15 timer om dagen. Han må bo med kone og barn hos foreldrene sine, men allikevel er han blid som en sol og hjelpsomheten selv. Han er jo en av de heldige som tross alt har en jobb å gå til. De har et felles ønske, muslimene og de kristne jeg har møtt: Ønsket om et demokratisk og fredelig Egypt. De håper revolusjonen i februar og det kommende valget i november blir et langt skritt i riktig retning.

De jeg har snakket med hevder at konflikten mellom kristne og muslimer er sterkt overdrevet gjennom media. Det er noen ekstremister på begge sider som ødelegger for oss alle. I virkeligheten er vi venner og kolleger uavhengig av religion her i øvre (sør) Egypt, forteller de meg. Så da velger jeg å tro dem, for det er ingenting av det vi har sett eller opplevd som skulle tilsi noe annet.

For ikke å glemme den noe pussige kelneren på Winter Palace i Luxor, det ærverdige hotellet hvor Agatha Christie skrev “Døden på Nilen”. Han forteller oss plutselig at han drømmer om en annen dame enn sin kone, nemlig Fatima, og må derfor ligge på eget soverom. Han er redd kona skal drepe han. Og så skoggerler han.

Det siste Emad, vår eminente lokalguide, sier til oss før vi forlater Nilen er: -For seks måneder siden hadde jeg ikke jobb (fordi turistene forsvant etter revolusjonen i februar), men det har jeg nå – takket være dere. Millioner av mennesker trenger dere i Egypt, “so don’t forget us, Mama Twiga”, avslutter han smilende, henvendt til meg.

Nei, Emad, jeg kommer ikke til å glemme verken deg, Nilen eller Egypt. Jeg håper mange tar turen til dette fantastiske landet og da spesielt til Nilen. Det er nemlig der du treffer det ekte Egypt og de trenger sårt ditt besøk. God tur!

Ballongferd i soloppgang med Kongenes dal i bakgrunnen

Grytidlig start på dagen. Her gjelder det å være tidlig ute for å unngå den verste heten når vi tar turen over til vestbredden av Nilen for å oppleve Kongenes dal, Hatshepsuts dødstempel og Memnon-kolossene. Forresten, prøv og memorer “Hatshepsut” og si navnet høyt. Mulig det er bare meg, men klarer rett og slett ikke huske navnet og få uttalt det riktig…blir tungekrøll hver gang selv om jeg bruker Tine TEMA-guides huskeregel, nemlig “hot chicken soup”.

Fra frokostbordet kikker jeg ut av vinduet retning vestbredden og får øye på et fantastisk skue. Solen er i ferd med å stå opp og kaster et trolsk lys over Kongenes dal idet luftballonger i alle regnbuens farger stiger til himmels. – Skulle ønske vi kunne være her én dag til, utbryter jeg. Luftballongferd i soloppgang med frokost ute i ørkenen må jo være en fantastisk opplevelse…Da kikker Kjell Magne skrått bort på meg, og jeg kommer på at jeg har høydeskrekk av typen som får sug i magen når jeg går over Hønefossbrua…., men et fantastisk skue, det er det.

Vi fraktes i båt over til Vestbredden

Etter frokost fraktes vi i båt over Nilen til Vestbredden. Første stopp er Kongenes dal. Jeg har lest om den og sett dens flombelyste silhuetter fra båtdekket nede i Luxor, men det er noe ganske annet å være her – LIVE!

Gravene til 62 faraoer fra det Nye riket (1550-1295 BC) befinner seg her. De ble forsøkt skjult for gravrøvere, men alle som en ble de plyndret. Bortsett fra graven til Tutankhamon, guttefaraoen. Denne ble først funnet av Howard Carter i 1922 og inneholdt fantastiske skatter. Mest kjent er nok masken i gull.

Vi går inn i graven, som sammenlignet med mange av de andre, er liten. Der møter litte Tut oss, liggende i en glassmonter. Innskrumpet, sort og bitte liten. Rar følelse å stå og se på et menneske som har vært dødt i over 3000 år. Synes vel egentlig han skulle få lov til å være i fred…

Vi får også med oss gravene til Ramses III, V og VI og Tausert og Setnakht. Noen er lengre enn andre (altså gangene), og noen mer utsmykkede enn andre. Relieffer og hieroglyfer forteller sine historier  på vegger og tak. Og faktisk – nå begynner jeg å kjenne igjen den ene guden etter den andre. Ganske stolt.

Som i templene, er det nesten uvirkelig å traske rundt i disse gravene når jeg tenker på hvordan alt var akkurat her for flere tusen år siden. Hadde det vært mulig, så skulle jeg gjerne ha spolt tilbake 3.000 år…

Kjell Magne foran Hatshepsuts dødstempel

Hatshepsut, den kvinnelige faraoen, har sitt dødstempel på den andre siden av Kongenes dal. Tempelet er så annerledes enn de andre vi har sett, der det ligger i terrasser inntil fjellveggen. Det hevdes at tempelområdet er av de varmeste stedene i verden….og ja, den er jeg med på…

Hatshepsuts dødstempel

Siste stopp er Memnonkolossene, og igjen – det er merkelig å stå foran disse historiske statuene som jeg bare har sett i bøker tidligere. Jeg tror det blir lenge til neste gang jeg får så mye historie-input LIVE i løpet av noen få morgentimer.

Memnonkolossene

Etter lunsj på båten, fordøyes både mat og inntrykk på soldekket. Liker ikke tanken på at kalde grader hjemme i Norge er rett rundt hjørnet.

Fargerik beduinjente

Endelig! Nå ER jeg virkelig her – på Nilen. Verdens lengste elv, eller nest lengst etter Amazonas. De lærde er visst ikke helt enige, men det spiller ingen rolle. Faktum er at jeg sitter her på soldekket med utsikt over til Kongenes dal hvor silhuettene av bergene lyses opp i sene kveldstimer. Kjenner at dette rett og slett er ganske spesielt. Er på grensen til å bli andektig, men hodet er ikke klart for ytterligere filosofiske vendinger akkurat nå. For med avreise Jevnaker kl 04.00 og ankomst Luxor klokken 21.00 ble det visst en lang dag, men transportetapper kommer du noen ganger ikke utenom om du vil ha gode opplevelser. Siste etappe gikk med buss fra Hurghada til Luxor og var hovedsakelig gjennom ørkenlandskap. Vi tok en liten pit-stopp halvveis, og der så det jammen ut til at vi var ventet. En liten bondegård tok imot oss når vi steg ut av bussen. Beduinkvinner med sine barn, esler og geiter. Fargerike og søte, men ikke spesielt høflige. De små har tydeligvis lært seg hvordan de skal få penger fra turister. “money, money, money”, sier de mens de strekker frem hendene i håp om å få noen slanter.

Vel fremme i Luxor og båten” Nile Empress”, inntar vi et bedre måltid omgitt av morsomme og hjelpsomme ansatte. Hyggelige medreisende og litt vin gjør også susen. Her tror jeg det blir godt å være den kommende uken. Det er nå det begynner. Eventyret på Nilen. I morgen går turen til Karnak– og Luxortemplene. Og med en tjuvtitt på sistnevnte idet vi passerte tempelet i kveld, er forventningene høye.

Må forresten si at Tine, vår TEMA-guide, er et oppkomme av kunnskap om Egypt. Så er hun da også egyptolog, type engasjerende.

Rett og slett mange trivelige folk her. Ikke minst sjefen sjøl, Mohammed.  Han installerte sitt private, mobile bredbånd på min bærbare pc slik at jeg får nettilgang. Takket være han er det derfor mulig for meg å blogge. Service kaller jeg slikt.

Takket være sjefen på båten, Mohammed, kommer jeg meg på nett

Er det noen av dere som har vært i Karnak- og Luxor templene? Hadde vært interessant å høre om deres opplevelser…