Aswan er byen jeg ikke hadde hørt navnet på for litt over en måned siden. Nå har Nile Empress lagt til kai i byen, den sørligste i Egypt. Så her befinner jeg meg altså - i Aswan.  Rart hvor raskt ens horisonter bokstavelig talt kan bli utvidet. Kjenner at jeg liker det.

Byen ligger ved Nilens første katarakt (vannfall) og var i tusenvis av år endemål for den gamle handelsveien fra Afrika.

Ja, hva skal jeg si…Fortryllende kanskje. Er ikke et ord jeg vanligvis bruker, men her synes jeg jammen det passer. For hør bare: Ørkensanden er rødere her enn lenger nord. Den strekker seg helt ned til Nilen og små fjell dekket av sand kneiser som pyramider mot solen. Mye sand, ja visst, men de grønne, tropiske oasene rundt mengder av granittstein gjør at du tenker: “Jøss, så frodig”. Ute i elven ligger øyene. Det er mange av dem. Den største og mest kjente er Elefantøya, hvis navn oppgis å stamme fra de store granittblokkene på sørenden av øya som ser ut som badende elefanter. De gamle, karakteristiske fiskebåtene, de såkalte feluccaene, seiler på kryss og tvers i elven og gjør maleriet komplett sammen med selve byen som ligger på østbredden. Får litt old fashion english feeling av å være her, så kanskje jeg bør slå om til upper class english nå…

Felucca-båt

Første utflukt går til Høydammen, Nassers storverk. Det er voldsomme dimensjoner vi ser, men spesielt pent er det ikke. Krokodiller ser vi heller ikke. Jeg tenker på at byggingen av dammen medførte at rundt 100.000 nubiere ble tvangsflyttet når landområdet deres ble oversvømt av verdens største kunstige innsjø, Nassersjøen.

Høydammen med utsikt over Nassersjøen

Neste stopp – Den ufullendte obelisken. Granitt-steinbruddet i Aswan er stedet hvor materiale til mange templer er hentet fra. Her finner vi den ufullendte obelisken som man ikke er sikker på hvilken farao som har bestilt. Det gikk imidlertid skeis med uthoggingen da det oppsto en sprekk, så det ble aldri verdens største obelisk på 42 meter og 1200 tonn.

Maren og Vigdis foran den ufullendte obelisk

Denne karen brukte turen i steinbruddet til en liten treningsøkt

Det er mye å se og oppleve i Aswan. Du kan for eksempel ta turen til templene i Abu Simbel som ble flyttet på initiativ fra UNESCO på 60-tallet slik at de ikke skulle forsvinne i Nassersjøen. Det er flere timers busstur dit, nesten på grensen til Sudan, men de som tar turen snakker om at dette er turens høydepunkt. Grytidlig oppstart før klokken tre om morgenen er litt i tidligste laget for meg denne gangen, men jeg angrer meg…Tur med en felucca-båt anbefales også og hvorfor ikke en tur til den botaniske hagen. Vi har også en fantastisk tur til en nubisk landsby på Elefantøya. Den skal du få vite mer om senere.

Souken i Aswan må oppleves, men hold på verdisakene. Småguttene er ramme til å stjele. Vi tar turen på sen ettermiddag og har ingen problemer med tjuvradder. De har tydeligvis respekt for Hønefosspolitiet. Med hesteskyss frem og tilbake og et par timer inne i souk-kaoset får jeg masse underholdning og energi. Souk er gøy!

Kursen er staket ut. Soukene er første stopp. Området ligger rett nord for Djemaa el Fna og er inndelt i seksjoner med hver sin spesialitet. På kartet ser det jo ganske greit ut. Nærmest Djemaa el Fna er soukene for cd, egg, smykker og krydder. Videre går det slag i slag med antikviteter, håndverk, klær, urter, lær, ull, keramikk og tepper. Vi peiler oss inn på en av de to hovedgatene inn i soukområdet, Rue Semarine (den andre er Rue Mouassine).  So far so good. Gaten er smal, men ikke sååå smal. Det er til og med et slags tak her som gir deilig skygge fra den brennhete sola.

Souken - intens, levende og fargerik

Vi følger hovedgaten et stykke, men plutselig har vi “tatt av” og da er det gjort. Kart er én ting. Virkeligheten en litt annen. I alle fall for fire damer uten innebygd kompass. Her er det bare å gå – kikke – gå – kikke og satse på at du før eller senere finner veien ut igjen.

Nydelige lamper og lykter

- Oy, den lampa var stilig! Se her, Ann Toril, hva tror du? Men, dama er borte. Jeg leter. – Puh! Der er du. Se her! Var ikke den fin? Simultankapasiteten blir satt på prøve når vi skal se på alt som er til salgs, iaktta menneskene, ta bilder uten å være påtrengende, lete etter hverandre og passe på verdisakene våre – alt på en gang. En opplevelse i seg selv.

Livet i souken er intenst, levende og fargerikt. I og med at produktene er de samme i hver bod innen hvert område, sier det seg selv at det er selgeren det kommer an på. De er derfor ganske så frampå. En kar prøver seg på varianten med å fortelle oss at vi er vakre som gaseller og ymse filmstjerner og han må til og med stryke oss litt på armen. Uten at det hjalp på salget hans.

Ensemble Artisanal, håndverkssenter, i avenue Mohammed V (i Medinaen)

Vi bestemmer oss for å dra til Ensemble Artisanal, håndverkssenteret i Avenue Mohammed V, litt vest for Djemaa el Fna. Der har vi blitt fortalt at det er faste priser og ingen pågående selgere. Senteret er statlig og de som selger sine produkter der skal være de beste på sitt felt. Prisene er litt høyere enn i souken, men likevel veldig billig for oss nordmenn.

Flettede kurver og vesker

Lokal kunst i Ensemble Artisanal

Etter flere timer i souken, er det godt å komme til et sted hvor man kan gå rundt og kikke uten å bli overfalt av butikkansatte. Her finner du alle de tradisjonelle produktene. Babouchene (tøffelskoene), lykter og lamper, skinnprodukter, tepper, kurvprodukter, ullprodukter, smykker, kunst og møbler for å nevne noe. Senteret er lite og oversiktlig, så det er ingen fare for at vi skal miste hverandre.

Vevere i Ensemble Artisanal

Skinnvesker i ymse farger

Puffer i alle regnbuens farger

Og hva ble så beholdningen? Jo, gule babouche-tøfler måtte jeg bare ha. Lamper, smykker og litt lokal kunst ble det også, men det jeg husker best er egentlig møtet med gutten som tovet ull 12-13 timer hver dag. Luer, tøfler og tepper. Stolt fortalte han meg at far, bestefar og oldefar også hadde tovet ullprodukter og nå var det altså hans tur til å føre familietradisjonene videre. Sittende på gulvet, smilende med såpen skummende over tøffelen som han bruker en hel dag på å tove. Et par tøfler koster ikke mye. Allikevel smiler han. Yrkesstolthet kalles det.

Yrkesstolthet!

Shoppingkonklusjon så langt: Dra til Ensemble Artisanal og gjør unna handelen i ro og mak. Slå gjerne av en prat med håndverkerne. Når du er “ferdig handlet” kan du senere ta turen tilbake til souken og bare inhalere atmosfæren uten å være stresset på at du MÅ få kjøpt noe før du drar hjem. Nå kan du konsentrere deg om stedet og menneskene. Det ender ganske sikkert med at du kommer til å handle mer, mye mer. Glem ikke å prute.