I hjertet av byen og medinaen finner du en stor, åpen plass. Den bærer navnet Jemaa el Fna og er uten tvil byens største attraksjon. Det er sirkus, tivoli og rakfiskfestival – alt på en gang.
Første møte med torget, som for øvrig er oppført på UNESCOs verdensarvliste, er på dagtid. For å få et overblikk over plassen inntar vi takterrassen til Café Glacier med hver vår myntete. Det er som om vi befinner oss i en teatersal og ser på et teaterstykke hvor regissøren har gått bananas med effektene. Det er slangetemmere som ivrig prøver å få noen slanter fra turistene. Vannselgere med røde kjortler, kobberbjeller og store hatter med dingle-dangler som tjener til livets opphold ved å bli fotografert sammen med turister. Apekatter i bånd med sine herrer. Stakkars dyr tenker jeg. Turister og lokale svinser rundt på kryss og tvers. Sa noen maurtue? Her selges det rått og røti, rett og slett. Det som frister mest er utvilsomt ferskpresset appelsinjuice som selges fra utallige boder. Selv om det er dagtid og stille før stormen, er det ingenting å si på aktivitetsnivået.
Navnet Jemaa el Fna forteller om en fortid som ikke er like lystig. Det var her henrettelsene fant sted i tidligere tider. Hodene ble tredd på staur til allmenn beskuelse. Like greit at franskmennene satte en stopper for den slags aktivitet.
Nå skjer det noe. Dagen går mot kveld og fra Muppet-show-balkongen vår registrerer vi høy byggeaktivitet over hele torget. Det er restaurantene som skal på plass til kveldens middagsservering. Utallige boder settes opp i et forrykende tempo. Ingen tvil om at dette har de gjort før. Når vi forlater balkongen vår er solen i ferd med å gå ned. It’s showtime!
For å virkelig oppleve Jemaa el Fna er det bare én ting å gjøre: Bli med på showet! Og som de showgirls vi er, slenger vi oss med i kaoset.
Sølvgrå røyk stiger opp fra de utallige restaurantvognene og stemningen er nesten trolsk. Det hoies og skrikes. Ingen tvil om at restaurantgjestene er sultne der de kaster seg over velduftende retter som koster nesten ingenting. Det er så mange mennesker på plassen nå at jeg plutselig forstår hvordan den silda i tønna har det. Om regissøren har gått bananas tidligere på dagen, så har han tatt fullstendig av nå. Hold på verdisakene dine og nyt opplevelsen.
Av alle ting får jeg flashback fra Rakfiskfestivalen på Fagernes her inne i menneskemylderet. Ok, det er ikke fullt så varmt på Fagernes i november, ei heller er det fulle damer i 50-årene fra Oslo vest å se her i Marrakech, men menneskemylderet og eksotiske dufter (rakfiskdunsten skal man ikke kimse av…) har de jammen til felles.
Men når alt kommer til alt: Det er ikke mulig å fullt ut beskrive Jemaa el Fna – byens hjerte. Du må oppleve den selv!.