Teater på Nilen

Solguden Ra er tydeligvis fornøyd i dag, der han lar sine varme solstråler bre om oss fra en skyfri himmel. Har sansen for slike guder…Om dere skulle være i tvil; det føles helt greit å bli tint opp etter tidenes dårligste sommer hjemme. Litt for mett etter en bedre lunsj (ser forøvrig ut til at lavkarbo blir til høykarbo denne uken), har vi inntatt solsengene på toppdekket. Stille glir “Nile Empress” sørover mot Aswan.

Dette er som om å være publikum til et skuespill i flere akter på verdens flotteste scene. Det er lekende og hoiende barn som vinker til oss fra elvebredden, så tar en gruppe kvinner over scenen med dagens klesvask. En liten husklynge, deretter gressende kuer og vannbøfler, så skjærer det plutselig inn en robåt i venstre scenekant. Båten er fullstappet med mennesker. Voksne og barn. De ror med raske tak. Lurer på hvem de er? Hvor skal de?

Der kommer det en robåt til. Denne har to små gutter om bord. Tror kanskje de er på jakt etter turister. Sitter akkurat og tenker på at det er så utrolig stille og fredelig her, da det barker i vei fra minaretene i landsbyen vi passerer. Klart for bønnetid.

Slik fortsetter skuespillet i timevis, og det rare er at det aldri blir kjedelig. Det er rett og slett den perfekte måte å observere en annen kultur på. Samtidig som du blir solbrent mens du nyter et glass sprudlende dråper…