To dager – fire templer. Det er rett og slett vanskelig å ta inn over seg alle inntrykkene. Kjenner jeg trenger litt tid. Det er så stort, så imponerende. Uvirkelig og ikke minst uforståelig. Det er ikke til å fatte at noe så stort og avansert ble bygd for flere tusen år siden. Operahuset hjemme og i Sydney blir ikke like imponerende etter dette…
Det er så uendelig mye symbolikk. Så mye historie. Vegger, søyler og tak er dekorert med relieffer og hieroglyfer. Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å være egyptolog slik som Tine, vår eminente TEMA-guide. Hun leser relieffer og hieroglyfer like radig som jeg leser Stieg Larsson.
Karnak-tempelet er nok det mest imponerende. Igangsatt, utbygd og endret av et titalls faraoer. Det er dedikert til Amon, guden over alle guder. Med en slik tittel så er det klart at du vil ha det romslig i heimen og for eksempel ha 134 søyler hvor diameteren tilsvarer seks voksne personer med utstrakte armer. 80.000 arbeidere lar seg også høre…
Luxor tempelet. Også det stort og imponerende, selv om størrelsen er langt mindre enn Karnak, “naboen” tre kilometer unna. Så er turen kommet til Edfu, guden Horus’ tempel. Etter perfekt konservering et par tusen år nedgravd i sand, kan tempelet skilte med tittelen “Egypts best bevarte tempel”. Siste tempelstopp er Kom Ombo. Ikke så stort, men akk for en beliggenhet der på høydedraget like over Nilen.
Og for å fordøye sterke inntrykk anbefales sheesa…(vannpipe). Ja, dere som kjenner meg leste riktig. Anti-røyke-Wenche tok seg en blås i Kom Ombo, så da forstår dere nok at det ikke var en helt vanlig dag…
Jeg vet at det jeg har sett disse dagene og de historiene Tine så levende har fortalt oss, har gitt meg minner som aldri vil viskes ut. Og når jeg senere lurer på om jeg har drømt, så har jeg hundrevis av bevis i kameraet mitt. Det er virkelig sant – jeg har vært her!