Helloooo madam! Verrrry cheap!

- Hello, hello madam! Verrry cheap. Only five pounds. Hello, helloooooo!

De skal iallfall ikke beskyldes for å være beskjedne de egyptiske selgerne. De dukker opp over alt. Også der du minst venter det.

Går du i souker og bazarer så er de selvfølgelig der. De er også ved alle monumenter og båthavner hvor turistene befinner seg. Men jeg hadde ikke ventet at de skulle dukke opp midt ute på Nilen…

En kveld sitter vi på soldekket og slapper av før middagen. Da hører vi plutselig “hellooooo – helloooooo” “madaaaam”. Det er bekmørkt ute og vi befinner oss altså midt ute i elva. Det tar derfor litt tid før vi forstår hvor lyden kommer fra.  Vi kikker over rekka, og langt der ned på vannet ser vi en holk av en båt. Og oppi – to karer som vil selge duker til oss, selvfølgelig verrry cheap. Når de ikke får napp slipper de til slutt tak i båten og blir borte i natten.

Den første slusepasseringen vil jeg heller ikke glemme med det første. Jeg svarte guttene når de ropte til meg. Det skulle jeg ikke ha gjort, for om du svarer “la shocran” (nei takk) så spiller ikke det noen rolle. De har fått kontakt. Og hva gjør de så? Jo, de kaster duker og galebeyaer (lokal drakt) inn på båtdekket til oss. Så da kom den gamle håndballarmen til nytte igjen, for her var det bare å pælme tilbake. Jeg vant til slutt. Null handel.

Så har du de små guttene som padler på surfebrett ute på elva og som ikke har noe å selge, men som gjerne tar imot litt money.

En ettermiddag drar vi på båttur til Elephantine island (Elefantøya). Da dukker det plutselig opp to små sjarmører i en liten kano. De henger seg fast i båten vår og synger Fader Jakob av full hals. Klart vi måtte gi dem litt money.

Jeg synes faktisk det kan være riktig så underholdende med alle disse salgsfremstøtene og noen av dem klarer jeg rett og slett ikke å stå imot. For små hender og store brune øyne som ser bedende på deg, slikt klarer ikke nybakte bestemødre å si nei til.