Fargerikt førsteinntrykk av Tenerife

Etter vel ett døgn på Tenerife og Puerto de la Cruz er øya allerede godt i gang med å overøse meg med inntrykk. Gode sådan. Etter en sprudlende start på dagen med champagne til frokost går turen til La Orotava. Byen som er kjent for sine bratte gater og herskapelige hus med elegante balkonger.

Husene har en fargepalett langt fra det du finner på hjemlige breddegrader. Varme, men samtidig sterke farger. Mer skal det ikke til for å få to valdresdamer i godt humør. Tanken slår meg – hvorfor i all verden har jeg hvitt hus når det finnes så mange flotte farger? Kanskje fordi jeg bor i Norge, og der blir du sett rart på om du maler huset ditt i sprudlefarger.

La Laguna, øyas tidligere hovedstad og nest største by etter Santa Cruz, er neste stopp. Mens La Orotava er bratt og kronglete er La Laguna paddeflat med snorrette gater. Her finnes heller ingen bymur. Her snakker vi banebrytende byplanlegging på 16-hundretallet. Og av den grunn befinner da også byen seg på UNESCOs verdensarvliste. Oppsummert en by med masse sjarm.

Tid for mat!

Pub til pub er en tur-form de fleste av oss kjenner og har testet ut – med varierende hell. I dag tester jeg for første gang en litt annen variant, nemlig tapas til tapas. Mer riktig er det nok å si tesca til tesca, for det er det de heter de små, koselige oasene som serverer tapasretter i uformelle, enkle og veldig trivelige omgivelser. Vi inntar La Lagunas tapasgate og etter tre tesca-stopp med påfyll av  nydelige tapasretter og vin fra Tenerife er plutselig TEMA-gjengen blitt litt bedre kjent.

Skal vi snakke om været? Ok, vi er ikke solbrente! Som eneste shortsbruker i dag blir gåsehuden til slutt så plagsom at jeg kjøper meg en langbukse i La Laguna. Det er dessverre langt kaldere her enn det som er normalt på denne årstiden. Men vi velger å fokusere på at det tross alt er 25 grader varmere enn hjemme. Så det så!

I morgen går turen til nasjonalparken Las Cañadas del Teide. Gleder meg til å få et nærmere innblikk i noen av øyas 2000 plantevekster til tross for mine anti-grønne fingre.  Utsikten fra 2000-meters høyde blir også en høydare, bokstavelig talt.