Etter torsdagens heftige busstur trodde vi ikke at det kunne
bli brattere. Feil! Veien til landsbyenm eller ørneredetm Masca på nordvestkysten av Tenerife er i overkant av hva sarte valdreshjerter tåler. Men fy så GØY! Det blir dårlig med bilder fordi fotografen sitter og klamrer seg til setet i bussen.
Vel fremme i Masca har jeg lyst til å rundkysse sjåføren i ren takknemlighet,
men dropper det så ikke Berit skal skjemmes over meg. Guiden, vår venn Pedro,
kan fortelle at pytt, pytt, denne veien er barnemat. Egentlig skulle vi kjørt
en annen vei som er myyyyye brattere og mer svingete, men på grunn av snø i
fjellet droppet vi den i dag. Veiene på Vestlandet imponerer ikke etter dette.
Masca er landsbyen på åskammen, ikke ulikt Besseggen, men
med mye mer vegetasjon. Det bor 150 innbyggere her og jeg håper for deres skyld
at de ikke er dagpendlere…
Etter en liten stopp med en styrkende barraquito for å roe
nervene, tar vi veien tilbake noen kilometer. Vi stopper ved Mirador de la Cruz
de Hilda i Parque Rural de Teno, et av de flotteste naturområdene på Tenerife. Det
er klart for dagens vandring.
Turen tar vel en time og går i nydelige omgivelser på
grensen mellom nord- og sør vegetasjon. Det er fascinerende å se hvordan
naturen er forskjellig på hver side av en åskam på grunn av vær og vind. Og
utsikten er det ingenting å si på.
Dagen etter tar vi igjen turen til nordøstsiden og
Anaga-halvøya (Parque Natural de Anaga). Dagens vandring er kort, men traskende
på «hovedveien» mellom Carboneras til Chinamada (der for øvrig veien stopper og
går over i en sti videre til Punta del Hidalgo), blir sansene igjen overveldet
av hva naturen har å by på.
Etter disse to dagene med overdoser av utsikt og
naturopplevelser, hva er vel bedre enn å fordøye inntrykkene med velsmakende
lunsjer i rustikke omgivelser på henholdsvis Restaurant El Palmar og vingården Bodega
Monje (http://www.rutasyvinos.com/ingles/bodegas/bodega5.htm)